Foreldremedvirkning – hvis det passer
Hva innebærer foreldremedvirkning for barnehager og foreldre når uenigheten om innholdet er stor?
FAKTA Foreldremedvirkning i barnehagen er et uttalt ønske politisk, i styringsdokumentene for barnehagen og i barnehagene. Den siste tiden har vi flere steder i landet sett foreldre som uttaler seg og demonstrerer mot eiers og politiske vedtak som berører deres barnehage – et forsøk på å medvirke. Men hvilken medvirkning er det rom for; den foreldre helst vil ha, eller den barnehageansatte, eiere og politikere vil gi? I denne teksten skriver en forelder om sin erfaring med medvirkning.

Foreldremedvirkning – hvis det passer

Barnehagens innhold berører foreldres, eiers og barnehageansattes verdisyn og grunnholdninger til barns danning og oppdragelse. Hva innebærer foreldremedvirkning for barnehager og foreldre når uenigheten om innholdet er stor?
 
Programmet Lederen i meg ble innført i de elleve barnehagene som eies av Hoppensprett AS høsten 2012, dette skapte reaksjoner i foreldregruppen. 10. mars 2014 var det et oppslag om programmet i Aftenposten som medførte nyhetsinnslag på NRK, og debatt i etterkant. Jeg var SU-representant i innføringsåret, og har blitt invitert til å dele noen erfaringer fra arbeidet med å få medvirkning på innholdet i barnehagen.
I følge Hoppensprett sin årsplan er Lederen i meg ”et program for barn som gir både barn og voksne livsmestringsverktøy som bygges innenfra og ut for å utvikle essensielle livsferdigheter og personlig karakter som gjør en godt rustet til å takle hverdagen, møte fremtiden og lykkes med livet.” Programmet baserer seg på Steven Coveys bok De syv gode vanene, som er et ledertreningsprogram for voksne. Det er tilpasset skolebarn/ungdom, men ikke barnehagebarn. Eieren av Hoppensprett AS, Lise Kragset Furuseth1, eier lisensen til programmet i Norge. Hoppensprett AS var de første i verden til å innføre programmet i barnehager.
 
Til de gode vanene er det knyttet en rekke begreper som barna skal lære. Vanene er:
 
  1. Vær proaktiv – med begrepene proaktiv, pauseknapp, innflytelsessirkel, bekymringssirkel, skape sitt eget vær og mønsterskaper,
  2. Begynn med slutten – med begrepet to skapelser,
  3. Gjør det viktigste først – med begrepene K1-hastesaker, K2-viktige saker, K3-unødige avbrytelser og forstyrrelser, K4 sløsing og overdrivelser, ukesplanlegging, dagsplanlegging, prioritere og integritet
  4. Tenk vinn-vinn – med begrepene vinn-vinn, tap-vinn, vinn-tap, tap-tap og den gylne regel,
  5. Prøv å forstå før du selv skal bli forstått med begrepet empatisk lytting,
  6. Skap synergi – med begrepene synergi, kompromiss og det tredje alternativ og
  7. Slip sagen som betyr å ta vare på seg selv. Barna skal trenes til å bli ”ledere i eget liv”.

Mange foreldre følte at programmet inneholdt verdier de ikke delte.

Reaksjoner på innholdet

Vi uttrykte bekymring for at det ikke var gjort noen vurdering av effekten dette programmet kan ha på små barn. Det var brukt på eldre amerikanske skolebarn som lever i et miljø med store økonomiske og sosiale vansker. Selv om skoleprestasjoner og disiplin på skolen der programmet ble utviklet (A.B. Combs, jf. fotnote 2) som helhet ble bedre, var det kun folk med økonomiske interesser i konseptet som hadde vurdert effektene det hadde på barna. Mange foreldre følte at programmet inneholdt verdier de ikke delte. Spesielt det at å være en leder skulle ha et så stort fokus i små barns liv. Er dette i tråd med barnehagens rammeplan?
Begrepsbruken var det som flest foreldre reagerte negativt på. Det er problematisk å lære barn ord som andre mennesker ikke forstår, og å lære barn andre betydninger av ord enn det de egentlig har. Vi var mange som stilte oss tvilende til om våre små barn var modne nok til å kunne forstå og bruke disse begrepene og levereglene. Kunne det hende at barna ville opplever dette som stressende og forvirrende? Kunne det gjøre dem usikre og gi lav mestringsfølelse? Kan en 4-åring forstå hva en «bekymringssirkel» er? Eller hva det er «å skape sitt eget vær»? Hoppensprett AS hadde ikke undersøkt hva forskningsmiljøene i Norge som jobber med barns utvikling og læring ville mene om å introdusere dette opplegget for så små barn. I tillegg var det kommersielle aspektet problematisk for mange. Kunne vi stole på at Hoppensprett AS ville fange opp eventuelle negative konsekvenser når de på forhånd garanterer skriftlig at programmet ikke ville medføre negative effekter? Mange foreldre følte at programmet inneholdt verdier de ikke delte

Reaksjoner på prosessen

Lederen i meg ble ikke tatt opp som sak i samarbeidsutvalget (SU) i forkant av implementeringen, og årsplanen ble ikke forelagt SU. Årsplanen dette året og dermed innføringen av Lederen i meg ble derfor ikke godkjent i SU. I følge barnehageloven skal foreldrene ha medvirkning i barnehagen og SU skal blant annet ha en rådgivende funksjon. «Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget» (barnehageloven § 4).

Etter sterkt press fra SU gikk ledelsen til slutt med på at SU fikk gjennomføre en spørreundersøkelse i Hoppensprett Skogmo, for å kartlegge foreldrenes holdninger til konseptet.

På introduksjonskvelden høsten 2012 ble vi vist en reklamefilm fra en brukerskole i USA. Filmen viste skolebarn som sa: ”I’m a leader in technology!” ”I’m a leader in helping others!” ”I’m a leader in music!”. Den inneholdt også imponerende historier om Lederen i meg-barn som hadde samlet inn penger til å bore brønner i Afrika og samlet inn kofferter til hjemløse barn. Liknende versjoner av denne filmen kan sees på programmets hjemmeside2. Senere fikk vi utdelt et skriv om programmet og de følgende sitatene er hentet derfra: ”Når vi mestrer dette (vane 1-3), gjør det oss til selvstendige mennesker. Vi oppnår personlig seier.” ”Barn blir sett på med nye øyne, nye briller – de er ledere. De har verdi og potensiale”. ”Vi skal kommunisere hvert enkelt barns verdi og potensiale så tydelig at de inspireres til å se det i seg selv.” ”Jeg tar initiativ og velger mine handlinger, holdninger og humør. Jeg skylder ikke på andre hvis jeg gjør noe galt og jeg forsøker å gjøre det rette selv når ingen ser det”. På grunn av skepsisen blant foreldrene ble det gjennomført to dialogmøter. På det første møtet uttalte eier (Kragset Furuseth) at de foreldrene som ikke var komfortable med konseptet stod helt fritt til å flytte barna sine til en annen barnehage. Barnehagen vår ligger midt i et boligfelt. Ved å slutte ville mange barn miste den daglige kontakten med naboer og venner. I tillegg var jo de aller fleste veldig fornøyde med barnehagens ansatte, aktiviteter og lokaler. Barna er knyttet til ansatte og andre barn, og det ville være både trist og upraktisk for barn og foreldre å bryte opp. SU utarbeidet derfor flere krav til eier for å få til kompromisser som alle foreldrene kunne akseptere. Kravene fra SU omhandlet hovedsakelig:
 
  1. at begrepsbruken beskrevet over måtte endres og at de yngste barna måtte skånes fra programmet og/eller begrepene.
  2. et ønske om en vurdering av konseptet fra en eller flere uavhengige fagpersoner.
  3. at et uavhengig forskningsmiljø skulle følge innføringen av konseptet, og evaluere det over tid.
 
Det sterkeste kravet fra foreldrene, at begrepene måtte endres til vanlige ord som barn kan forstå, ble først avvist fordi «programmet ikke ville virke uten begrepene», og senere med begrunnelsen at ”begrepene er fastsatt av konsernet, og låst i forhold til lisensen.” De to siste punktene ble også først avvist med argumenter om at de ikke hadde klart å få tak i noen som ville, at det var for dyrt med et forskningsprosjekt, og at de uansett skulle evaluere programmet selv.
 
Etter sterkt press fra SU gikk ledelsen til slutt med på at SU fikk gjennomføre en spørreundersøkelse i Hoppensprett Skogmo, for å kartlegge foreldrenes holdninger til konseptet. Dette var spesielt viktig for oss fordi ledelsen hevdet at det var få som var kritiske, og at de nesten utelukkende fikk positive tilbakemeldinger om programmet. I forkant av denne spørreundersøkelsen gikk Hoppensprett likevel med på en del kompromisser som SU hadde jobbet for: å droppe en del av de mest kontroversielle begrepene, og å skåne de yngste barna­ ­­­­- «i påvente av at foreldrene venner seg til programmet». Videre ble det gjort forsøk på å kontakte fagpersoner for en uttalelse, og å få til et forskningsprosjekt. Tilbakemeldingen ble likevel at de ikke klarte å få tak i noen som var interessert i å gjøre noen av delene. SU ba til slutt om å få se henvendelsen som var sendt ut, og å få vite hvilke eller hvor mange fagpersoner som var kontaktet, men det fikk vi aldri. Spørreundersøkelsen i vår barnehage, som meg bekjent er den eneste evalueringen som er gjennomført i de 11 barnehagene som bruker Lederen i meg, avslørte at vi ble feilinformert om foreldrenes holdninger. Det viste seg at det var ulike meninger om programmet blant de 31 familiene som svarte: 58 prosent var negative, 16 prosent oppga at de var nøytrale og 26 prosent var positive/litt positive. Det er umulig å si om denne prosentfordelingen ville vært den samme eller sett annerledes ut hvis alle foreldrene hadde svart.
 
Foreldrerepresentanter i SU varslet tilsynsmyndighetene i kommunen om saken to ganger, men ble henvist til foreldrenes rett til medvirkning gjennom SU og foreldreråd. Foreldrerepresentanter i SU varslet også Foreldreutvalget for Barnehager (FUB) om saken. SU har videre forespurt eier om å få innsyn i den kommersielle avtalen med Steven Covey. Eier har per i dag ikke svart på henvendelsen. SU ønsket blant annet svar på om den kommersielle avtalen en barnehage blir bundet av når man bruker konseptet er i strid med barnehagelovens krav om foreldres medbestemmelsesrett.
 
Våren 2013 fikk foreldrene en e-post med en vedlagt doktorgrad (av Loreta Anderson ) fra USA som skulle dokumentere effekter av programmet. Det var skolens egne lærere som vurderte prestasjonene til de 18 barna som mottok trening i Lederen i meg og de 18 barna som ikke fikk treningen. Lærerne visste hvilke barn som var i hver gruppe. Treningen var en daglig 15-20 minutter lang samling med læreren, og doktogradskandidaten, Anderson. Når barna satte seg til samling sang de en ledelsessang etter melodien til Fader Jacob: ”Vi er ledere, vi er ledere, hvis du ser, vil du se, noen veldig spesiell, noen veldig spesiell, det er lederen i meg, lederen i meg”. Vanene ble presentert med kosedyr, fortellinger, sanger og en bildebok. Anderson skriver blant annet ” I det siste har trekk som er karakteristisk for ledere blitt en viktigere del av ferdighetene som er nødvendig for suksess i det 21. århundre. Elever som føler seg trygge som ledere har oppnådd bedre faglige resultater og utvist en sterk følelse av egenverdi, som begge er nødvendige kjennetegn for trivsel og suksess i skolen og i livet”. Anderson konkluderer blant annet med at ”Etter syv ukers trening er det en økning i synlige positive sosiale ferdigheter/effektive lederskaps-vaner.” og at ”Denne prosessen, som har et eget samlende språk, gjør at elevene samhandler ved å bruke et vokabular som er typisk for høy sosial/emosjonell intelligens.”

Publisitet og kritikk

Høsten 2013 var det mye debatt om Lederen i meg i Sverige. Dette fører til noen få oppslag i norske medier, der det blant annet ble uttalt fra Utdanningsdirektoratet at de ikke kjente til at programmet var i bruk i Norge. En far og jeg tipset derfor Aftenposten om at Lederen i meg var i bruk i Hoppensprett. Intervjuer med fagpersoner i avisen, i nyhetene og i tv-debatt senere på kvelden (nrk.no aktuelt 10. 03.14) bekreftet våre antakelser om at det var flere enn oss som var spørrende og kritiske til dette programmet. Blant andre professor i pedagogikk Stein Erik Ulvund. I forbindelse med oppslaget i Aftenposten sendte Kragset Furuseth ut et skriv til ansatte og foreldre i alle Hoppensprett sine virksomheter. Der fikk vi kritikk for å ha gått til media, da dette ikke var i tråd med ”vår” tenkning om vinn-vinn. Videre at det var underlig at vi fortsatt hadde barna våre i barnehagen hvis vi var så negative.

Er lovverket godt nok?

Hoppensprett AS hevder at våre barn vil bli bedre rustet til å takle hverdagen og fremtiden; gjennom programmet vil de få bedre selvtillit, ha høyere trivsel, få høyere prestasjoner, få et «solid fundament» i livet, bli mer selvstendige mennesker, oppnå «personlig seier», og utvikle «personlig karakter». Men det er vanskelig å garantere en virkning på noe som man er først i verden til å prøve.
 
Kritiske foreldre og SU har vært i dialog med ledelsen i Hoppensprett om programmet helt siden det ble innført. Da frontene var steile rundt gjennomføringen av spørreundersøkelsen fikk SU en mail fra styrer med beskjeden ”For å få ro i barnehagen og i personalgruppen er det nødvendig med en avslutning på det negative fokuset”. Lederen i meg ble en sak i norske medier utløst av oppslag i Sverige. Vi hadde da forsøkt å få en uttalelse om konseptet fra norske fagpersoner gjennom demokratisk arbeid i SU i halvannet år, og det å gå til media viste seg å være vår eneste mulighet for å få det til. Vi har gått «tjenestevei» i denne saken og først forsøkt å nå frem internt i barnehagen. Det oppleves derfor urimelig få et brev fra barnehageeier der det står ”Vi håper for fremtiden at foresatte og ansatte i Hoppensprett sine virksomheter velger å gjøre som de fleste av dere har gjort – å ha en åpen og direkte dialog. Da er det større sjanse for at vi alle lykkes”. Det er veldig mye bra med barnehagen vår. De ansatte og ikke minst styrer har gjort det de kunne for at alle foreldrene skulle være komfortable med barnehagens innhold. Jeg er sikker på at denne prosessen har vært en påkjenning for dem også. Konklusjonen er likevel at det er problematisk når eier har kommersielle interesser som kommer i konflikt med foreldremedvirkningen. Det er grunn til å spørre om lovverket for barnehagen er godt nok på dette området.
 
1 Hoppensprett barnehager eies og drives av ekteparet Lise Kragset Furuseth og Paal-Mogens Furuseth fra Jessheim. I porteføljen er det også SFO-er, idrettshall og ungdomsskole. Lise Kragset Furuseth sitter også i kommunestyret og i HOP (Hovedutvalg for Overordnet Planlegging) for KrF i Ullensaker kommune.
2 www.theleaderinme.org/what-is-the-leader-in-me/ velg filmen “The AB Combs Story”
 
 
Barnehageeiers kommentar til kritikken:
Lise Kragset Furuseth er presentert for hovedelementene i denne teksten, dette er hennes kommentar per telefon og e-post:

Lederen i meg
ble valgt fordi vi trengte å jobbe bedre med sosial kompetanse og danning. Programmet inneholder ikke noe nytt, barnehagen er ikke annerledes enn før, det er bare vanlige ideer og tanker som er satt i et system. Mange som har uttalt seg om programmet har ikke satt seg inn i saken, de presenterer et svært ensidig bilde og har ikke vært i kontakt med oss. Vi har 600 barnehagebarn og snart 120 skoleelever som er med på programmet og 95 prosent av de involverte er veldig fornøyd. Vi får nå mange spennende henvendelser fra høgskoler og er i gang med å utarbeide forskningsprosjekter.
 
Lederen i meg ble ikke forelagt SU og det beklager vi. Sett i etterkant skulle det vært gjort. Men foreldrene har tradisjonelt vist liten interesse for barnehagens innhold, men vi får tilbakemeldinger på årsplanarbeidet blant annet. På den annen side har personalmedvirkningen vært grundig og omfattende da en del av de ansatte blant annet fikk tre dagers introduksjonskurs før Lederen i meg ble valgt. Som privat barnehageeier står vi friere til å velge innhold i barnehagen. Foreldrene har også fått veldig mye informasjon om Lederen i meg og de får tilbud om gratis kurs. Anna Randby representerer en svært liten prosent av foreldregruppen. Det er mange ledige barnehageplasser i området og vanskelig å forstå hvor ille dette kan være i og med at foreldrene beholder barnehageplassen hos oss. Randby og SU har fått alt de har ønsket seg. Vi vet vi driver en god barnehage.

Du må være medlem av Barnehageforum for å se hele artikkelen.
Logg inn med ditt brukernavn og passord på toppen av siden.
Er du ikke medlem kan du gå hit for å registrere deg.
Har du glemt passordet får du hjelp her


RELATERTE ARTIKLER